Ja, da var det vel igrunn på tide å blogge litt. Mye rart har skjedd de siste månedene. Vi har flyttet inn i en ny , stor leilighet, ved torget i Larvik, og jeg har har hatt en del vikarjobber. I morgen (fredag) er min siste arbeidsdag hos Baxt A/S, hvor jeg har jobbet i 2 uker. Før Baxt, jobbet jeg hos Denja i 3-4 uker. Å jobbe på Denja var rett og slett en drittjobb, av flere forskjellige årsaker. Det var veldig dårlig kommunikasjon der (bråk, ansatte som ikke helt klarte å kommunisere sammen, flere forskjellige kulturer , bl.a Vietnamesere som snakket veldig dårlig norsk, etc), noe som gjorde jobben relativt vanskelig til tider, og det var også en del sure/grinete folk der.

En ting som også har vært et problem: Kommunikasjonen mellom Proffice (firmaet som gir meg vikarjobbene) og de forskjellige arbeidsplassene. Tidligere i år hadde jeg en èn-dagsjobb for Static A/S. Proffice fortalte meg at jeg skulle merke varer. Greit nok tenkte jeg. Det var jo sant, men jeg føler at det ikke var hele sannheten. Jobben innebar at vi måtte pakke opp paller med dørmatter fra India, merke det, legge de på nye paller, osv osv. Så det ble en del løfting. Ikke noe stort problem, men det er irriterende når arbeidsformidlings-kontoret ikke klarer å fortelle hele sannheten.

Etter denne jobben, jobbet jeg èn dag for Nanset kartong, hvor jeg skulle gjøre flere forskjellige ting. Greit nok, men de hadde tydeligvis ikke satt opp en plan, så jeg ble kasteball hit og dit. Denne jobben innebar jo også at man stort sett måtte stå hele tida (det er faktisk helt greit hvis man beveger seg en del, og ikke står på stedet hvil hele dagen. Men det var ikke langt ifra at jeg grodde fast til gulvet der jeg stod, og enten foret en maskin med papp, eller gjorde klar papp til kartonger som skulle settes sammen.

Noen dager senere, fikk jeg jobb hos Denja. For meg hørtes det ut som en veldig tung jobb, men den var ikke så tung, fysisk sett. Derimot var jobben en psykisk utfordring for meg, av 2 grunner; 1: Jeg fikk beskjed under omvisningen at jeg skulle kontrollere spanna fra spannlinja (??) hos kartoneringa. Akkurat det stedet på fabrikken hvor jeg var, var fabrikken delt inn i to avdelinger: hygieneavdelinga, og kartoneringa. I hygieneavdelinga ble salaten laget og fylt på begere (det slaget beger du finner salaten i når du kjøper f.eks potetsalat eller røbetsalat i en hvilken som helst dagligvare), og hos kartoneringa ble det satt etiketter på begerene, de ble scannet med røngten for å unngå bakterier i maten, og så ble begerene pakket i esker, og stablet på paller, som ble hentet av gaffeltrucker og kjørt enten ut på lagret, eller rett til lastebilen(e) som ventet.

Første dag jeg kom på jobb, ble jeg bedt om å ta på meg den slags type tøy som brukes i hygieneavdeliga. Altså feil avdeling med tanke på hva jeg fikk beskjed om under omvisningen. Jeg skulle altså være tilbringer. Kjøre ut begere og lokk til maskinene, og ofte fylle på også, holde lagret ryddig, sette inn kar (100-liters kar som salaten ble oppbevart i fra den ble produsert til den skulle inn i maskinen som fylte begerene med salat.) i en diger vaskemaskin som brukte ca 2 minutter pr vask, ta ut vaskede kar, kjøre ut salat fra kjøla og bort til maskinene, kjøre ut grisemat til en beholder…. og dette måtte jeg til tider klare selv. Heldigvis var det stort sett to tilbringere på jobb, meg og ei hyggelig jente ved navn Marte. Når hu var på jobb, følte jeg igrunn at ting gikk på skinner, men når hu var sjuk, ble det kaos, jeg begikk flere tabber…. Var det noe jeg faktisk gjorde ordentlig?
Og det hjalp ikke at de gretne hurpene som hadde ansvaret for maskinene ventet at jeg skulle klare flere ting samtidig. Var jeg vekk for å kjøre ut grisemat (som jeg selvsagt fikk beskjed om at jeg skulle gjøre), virka det som om de møkkakjerringene venta at jeg også skulle ha gitt de esker med begere og lokk. Både deres innstilling, humør, og den dårlige kommunikasjonen, og diverse andre ting var med på å gjøre Denja til et sted hvor jeg ikke vil jobbe igjen. ******* uorganisert drittsted. Jeg så at det var flere steder/områder hvor det var room for improvement, men jeg gadd ikke å kommentere noen ting, siden jeg var der på prøvetid, og mislikte stedet etter noen få dager. I tillegg ble jeg satt til å gjøre andre oppgaver mesteparten av tida hvor jeg jobbet der. De siste dagene hvor jeg jobbet der, måtte jeg flytte spann fra samlebåndet (spannlinja), over på paller, notere ned produktnavn, best før dato osv osv, og kjøre pallene ut igjennom en port/dør. Med andre ord, jeg gjorde omtrent EN ting i 7 timer hver dag, og da stod jeg rett opp og ned, hvor jeg hadde et område på 1-2 kvadratmeter å bevege meg på.

Ikke den, ikke den, og ikke Denja. Ryk og reis! Makan til uorganisert arbeidsplass skal man lete lenge etter. Heldigvis.

Jobben jeg nå har hatt i 2 uker hos Baxt A/S var langt bedre enn Denja. Her er det bare hyggelige folk, jeg kan høre på musikk mens jeg jobber (ellers hadde jeg nok dødd av kjedsomhet), og det er grei temperatur på lageret. (temperaturen innendørs hos Denja var mildt sagt variabel) Men også her er det en ting å sette fingeren på: Kommunikasjonen mellom arbeidsgiver og Proffice. Jeg fikk beskjed av Proffice om at jeg skulle merke varer.
Det som derimot ventet meg på jobb, var flere containerlass med paller som inneholdt tebriks/rundstykker som måtte kvalitetssikres, altså sjekkes for mugg. Dette gjorde jeg i mange dager, før jeg til slutt skulle sette etiketter på poser som inneholdt baguetter. 24 esker med baguetter per pall, 22 poser med baguetter per eske. Dette gjorde jeg noen dager, men så måtte vi fortsette å sjekke varer, fordi det kom inn et ekstra lass med tebriks.
I morgen (fredag) er det fest I Langesund, Lills bursdag på lørdag (enda en fest ja), og sverige til uka.

En grei pause fra jobb med andre ord.